Nyhetsbrev desember 2009

(publisert i 19/12/2009)




Kjære venn av NOC

Glede og sorg går ofte hånd i hånd. Det gjør det også i NOC.
Derfor må vi fortelle om det vi ikke har lyktes med og som kan påvirke din interesse for å støtte oss videre.
Men vi vil gjerne fokusere på fremtiden i NOC, + et par solskinnshistorier har vi også.





Dette kan du lese:
• Først en solskinnshistorie
• Planen som sprakk.
• NOC fotball
• Julenissen kom 15. desember.

Først en solkinnshistorie

Søte Simone, 23, har hatt mange hatt mange bekymringer i sitt unge liv. Savnet av en far har preget hennes liv, og det ble ikke lettere da hennes mor døde sommeren 2004. Det var rett før Simone reiste til Norge og Rønningen Folkehøyskole. Etter en noe tøff start i Norge greide hun seg bare bedre og bedre. Hun fant seg til rette og lærte seg engelsk og litt norsk også. Året etter var hun tilbake i Brasil og ledet NOC-klasser i engelsk. Hun bodde sammen med sin søster og hennes fire barn. Husets tak var av så dårlig forfatning at hun ba om vår hjelp og vi innvilget henne et lån. Med ca 4000.- og hjelp av naboer ble taket nytt. Kort tid etter fikk Simone en overraskende henvendelse fra sin far. Han forlot henne da hun var 2 år, nå var han syk og ønsket å se henne igjen. Vi lånte Simone ytterligere 800.- og hun kunne ta den lange bussreisen til byen Salvador, 20 timer en vei. På vei opp fortalte en medpassasjer at i Salvador er det mange europeiske studenter. Så Simone besøkte ikke bare sin far, men hun fant også frem til norsk Gateway college. Her viste det seg at læreren i portugisisk var syk, men så dukket Simone opp! Gateway college ønsket å låne Simone frem til jul og vi tenkte at dette måtte være bra for henne. 23 desember samme år ringte en mann fra Stokkmarknes hjem til meg, fordi han hadde hørt om NOC. Han hadde samlet inn penger og julegave var på vei. Han ville også fortelle om sin sønn Kim, som studerte i Salvador, og som var blitt kjæreste med Simone …………………………i sommer hadde jeg og mine venner den glede å besøke Kims hyggelige familie og venner i Stokkmarknes og delta i det eventyrlige bryllupet til Simone og Kim.
Et lån på 800.- til en lang busstur……………..……

Planen som sprakk.

De siste årene har vårt budsjett ligget på 80 -100 000.-/år. Pengene har kommet som gaver fra medlemmer og venner av vår forening. Flere har gitt sine bursdaggaver til NOC, noe som har reddet vår økonomi. I vår fremtidsplan håpet vi å kunne kjøpe et hus i Brasil dette år, med pengene fra Erling Lorentzen, og så ta kontakt med norske firmaer i håp om videre sponsorstøtte. Forutsetningen for E Lorentzens støtte var at huset måtte ha eiet grunn. Det har nemlig vist seg at andre har mistet sin eiendom fordi dette dokumentet manglet. Da det første huset, som vi hadde for hånden, gikk i vasken, viste det seg at det har vært umulig å oppdrive et tilsvarende hus i området der vi arbeider.
Våre penger tok slutt, men vi har opprettholt aktiviteten ut dette året. Nå har vi lagt ned engelskundervisningen, midlertidig, og vi har redusert staben betraktelig.

NOC fotball.

Idrettslinja ved Rønningen folkehøgskole la for første gang utenlandsturen sin til Niterói og Charitas våren 2007. I november fikk årets kull, som det fjerde i rekken, besøke det forholdsvis lille lokalsamfunnet hvor NOC har sitt virke.

Etter fire dager på Copacabana med beachvolleytrening og besøk til to ulike sosiale prosjekter, inntok elleve elever, to lærere og NOC's Åsmund Kleivenes Clube Naval i Charitas tirsdag 10. november. I denne yachtklubben har Rønningen hatt rimelig og funksjonelt husvære ved alle sine besøk. Med tilgang til basseng, styrkerom og tennis-, basket, beachvolley- og fotballbaner foregikk alle formiddagsøktene her, mens kveldsøktene ble lagt til stranda nedenfor Preventorio. Kl seks fire kvelder på rad organiserte NOC's fotballtrener Jamili med stor suksess kamper mellom Rønningen og ulike lokale lag. Og selvsagt ble det spilt ordentlige vennskapskamper med blandede lag (så fikk i alle fall noen av gringoene opplevelsen av å vinne).

Takket være Jamilis organisering, kampenes regelmessighet og Åsmunds tapre tolkeforsøk, oppnådde årets rønnere en kontakt med barna og ungdommene fra Preventorio som de tidligere kullene aldri var i nærheten av å oppleve. Det var lek, triksekonkurranser, fingerspråk, stakkato engelsk og hjelpeløs spanskportugsisk, bildeposering, portugisifisering av norske navn (Kenneth = Kennedy, Kristoffer = Chriiiiishtofer), utveksling av MSN-adresser og lange utspørringer fra begge leire. Fortauet ved stranda ble fullere for hver kveld som gikk, og ikke få tårer ble felt siste kvelden.

Fredagskvelden markerte også starten på en ny fase for NOC's fotballskole. Rønningens idrettslinje, som nå har gjort NOC's fotballskole til «sitt prosjekt», fikk møte Jamilis elever og gjenomførte ei treningsøkt med dem, før man avsluttet med en kamp hvor de brasilianske spillerne kunne ikle seg nye Stabækdrakter donert av Torshov Sport.

Et godt og bratt stykke oppe i Preventorio serverte Jamilis bestemor i særdeleshet velsmakende middager etter hver kampkveld til 14 glupske norske ulver. Og fem seks mer moderate preventorianere. Slik gjestfrihet finner man nok bare i Brasil. Les gjerne: http://www.ronningen.fhs.no/2009/reisebrev-fra-brasil-av-idrett-ball/ og
om Jamili: http://www.noc-norge.com/abrenoticia.php?language=nor&id=35

Julenissen kom 15. desember.

I høst har det vært tungt å se at vi ikke har lyktes med våre mål. Vi må trolig se langt etter et huskjøp med midler fra
E Lorentsen og engelskundervisningen trengte et løft økonomisk og organisatorisk. Men vi kan glede oss over at vi nå kan gjøre NOC fotball, ved Jamili og Wanda, til et bedre prosjekt. Her kommer Rønning Folkehøyskoles bidrag svært beleilig. Om vi starter opp engelskundervisning igjen får tiden vise. Vi må ha litt på kontoen først.

Så kom julenissen 15. desember i år! En snill mann i Oslo har gitt oss 25 000.-

Mitt ønske nå er at vi sparer 20 av disse og starter en innsamling til NOC-hus. Vi kjenner miljøet i bydelen vår, Preventorio, hus blir kjøp/solgt uten problemer og ekspropriering er lite aktuelt fra kommunen. Men vi trenger trolig minst 150 000.-, så det er bare å spare. Vi ønsker å legge til rette for besøkende.
Ønsker du en aksje i huset?
Med tanke på reduksjonen i arbeidet, har vi forståelse for om noen av dere føler tiden er inne til å støtte andre gode saker. Men som dere forstår har vi ikke gått ned for telling og trenger fortsatt støtte. Mvh Lars Eithun

---